
Amerikanske eksportregler for avanserte KI-brikker skal også omfatte kapasitet som leies på avstand i utenlandske datasentre. 16. november la handelsdepartementets Bureau of Industry and Security (BIS) fram et nytt interim final rule, altså en midlertidig endelig regel med høringsfrist. Den etablerer lisenskrav når dekningspliktige brikker eller servere er ment for datasentre som gir store mengder datakraft videre til selskaper med hovedkontor eller morselskap i Kina, Macau eller andre land i den amerikanske D:5-gruppen. Selve regelen sier at den trer i kraft når den publiseres i Federal Register; den var ennå ikke publisert der da denne artikkelen ble skrevet 18. november. BIS' kunngjøring og regelteksten på Federal Registers forhåndsinspeksjonsside beskriver endringen som et forsøk på å hindre at begrensninger på fysisk eksport omgås gjennom fjernbruk.
Hvorfor datakraft i skyen omfattes
Tidligere regler har begrenset salg av bestemte avanserte brikker direkte til forbudte mottakere. Men når brikkene står i et datasenter i et tredjeland, kan en kunde i et annet land i praksis leie regnekraft uten at maskinvaren flyttes til kunden. Det er denne forskjellen mellom å eie eller motta en brikke og å kjøpe tilgang til kapasiteten den amerikanske regelen forsøker å dekke. NPRs rapportering om den nye regelen beskriver fjernadgang som en mulig omgåelsesvei etter at direkte eksport av visse brikker ble begrenset. For skyleverandører gjør det kundekontroll og oversikt over hvor beregningene faktisk brukes viktigere enn før.
Terskelen gjelder også sammenkoblede datasentre
Regelen bruker en terskel på mer enn 12 millioner «aggregate TPP», et mål på samlet prosesseringsytelse for bestemte kontrollerte brikker og utstyr. Grensen regnes ikke bare per bygning: kapasitet kan summeres over såkalte «linked data centers» som er koblet sammen digitalt eller fysisk for å dele ressurser, balansere arbeidslast eller replikere data. Den kan derfor berøre tjenester som fordeler oppgaver mellom flere anlegg, selv om kundens egne ansatte aldri ser maskinvaren. Det viktige er kapasiteten som gis til omfattede selskaper, ikke nødvendigvis datasenterets fulle kapasitet. Definisjonen av «for» omfatter også indirekte tjenester når leverandøren vet at en mellomkunde viderefører kapasiteten til en virksomhet som omfattes. Dermed blir dokumentasjon av eierskap og sluttbruk sentral. WilmerHales gjennomgang av regelen forklarer at lisenskravet også kan slå inn når leverandøren vet at kapasiteten formelt gis til en kunde utenfor D:5, men i realiteten brukes til å trene modeller for eller levere modeller til en aktør i et land som omfattes.
Kontrollene treffer flere enn datasentereierne
Ansvaret ligger ikke bare hos selskapet som driver serverhallen. Eksportører og andre som sender, reeksporterer eller overfører bestemte brikker, servere, programvare og teknologi må innhente lisens når de har kunnskap om at utstyret er bestemt for et omfattet datasenter og sluttbruken. BIS forventer dokumentasjon fra datasenteret om kundene og om eventuell direkte eller indirekte kontroll fra landene på listen. Dersom datasenteret ikke kan eller vil gi nok informasjon, beskriver regelen dette som et faresignal som må avklares før transaksjonen går videre.
Det er også et eget krav for bestemte avanserte brikker som eksporteres til Indonesia, Malaysia, Singapore, Thailand og Brasil. Dette er et destinasjonsbasert lisenskrav, adskilt fra datasenterregelen. BIS sier samtidig at enkelte transaksjoner til selskaper med hovedkontor eller øverste morselskap i USA kan omfattes av en rapporteringsbasert vei ut av lisenskravet, dersom vilkårene følges. Det er derfor ikke presist å beskrive endringen som et generelt forbud mot å selge brikker til disse fem landene. Lisenssøknader under regelen skal vurderes fra sak til sak. Det gjelder bestemte klassifiserte varer, ikke enhver server eller GPU som brukes til databehandling. Eksportører må kontrollere den aktuelle klassifiseringen og vilkårene, fremfor å anta at geografien alene avgjør saken.
Noen avgrensninger – og en overgangsfrist
Regelen unntar kommersielle anbefalingssystemer som utelukkende sorterer, filtrerer eller foreslår produkter, tjenester eller innhold basert på brukeratferd og transaksjonshistorikk. Unntaket gjelder ikke generative systemer som lager tekst, bilder, lyd, video eller programvare, selv om de også anbefaler innhold. Det er altså en avgrenset definisjon, ikke et generelt unntak for enhver skytjeneste som bruker KI.
Datasentre som allerede leverer store mengder datakraft til omfattede kunder før regelens publiseringsdato, må søke om lisens innen 90 dager etter ikrafttredelsen for å kunne fortsette, ifølge regelteksten. Eksportører må også varsle mottakere når senere endringer i bruken gjør at en lisens blir nødvendig. Ordningen gir ikke enhver eksisterende kunde automatisk fritak; overgangsbestemmelsene beskriver hva som må gjøres.
Ikrafttredelse og praktisk betydning
Per 18. november var regelen offentliggjort for forhåndsinspeksjon, men ikrafttredelsesdatoen i teksten var fortsatt knyttet til den kommende Federal Register-publiseringen. BIS ber om kommentarer innen 60 dager etter publisering. Operatører og leverandører bør derfor skille mellom dagens gjeldende plikter og det nye regelverket som snart skal tre i kraft, og følge den endelige publiseringsdatoen og eventuell veiledning fra BIS.
For virksomheter er den konkrete oppgaven å kartlegge hvilke brikker og servere som er omfattet, hvor kapasiteten er plassert, hvilke datasentre som deler arbeidslast, og hvem som er den reelle sluttkunden. De må også etablere rutiner for å undersøke eierskap, dokumentere kundekontroll og eskalere manglende informasjon. Kravene gjelder eksportkontroll, så virksomheter med berørte leveranser bør få juridisk rådgivning før de konkluderer med om en bestemt avtale krever lisens.
En ny grenseflate mellom sky og eksportkontroll
Det nye grepet er å regulere datakraft som tjeneste, ikke bare brikken som fysisk produkt. Det flytter mer av etterlevelsesarbeidet ut til eksportører, datasenteroperatører og skyleverandører, og gjør kundens identitet og formålet med bruken avgjørende. Hvor bredt regelen får utslag, vil avhenge av Federal Register-publiseringen, BIS-veiledning og hvordan myndighetene håndhever terskelen for delt kapasitet. Foreløpig er det sikrest å lese den som en målrettet utvidelse av lisenskravene – ikke som en begrensning på all KI-skybruk.


